Ekstrabevilgning setter Heimevernet i stand til å trene mer enn tidligere år
Statssekretær Bent-Joacim Bentzen (Sp) i Forsvarsdepartementet understreker viktigheten av at heimevernssoldater vedlikeholder kompetansen, spesielt etter to år med pandemi. (Foto: Trine Jonassen).
Friske midler fra regjeringen gjør at heimevernssoldater nå kan trene mer enn tidligere. Å trene Heimevernet i større grad har vært et av de viktigste grepene for å bedre tilrettelegge for mottak av allierte styrker, sier statssekretær Bent-Joacim Bentzen.
Regjeringen skal i 2022 styrke Forsvaret med tre milliarder kroner. Tiltakspakken som ble annonsert tidligere i år kom som et svar på endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen, som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina.
Strakstiltakene som regjeringen pekte på beskrives nærmere i stortingsmelding 10, «Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren». Kort oppsummert vil regjeringen dette året øke sjø-, land- og etterretningsaktiviteten i nord – samt styrke evnen til mottak og understøttelse av allierte styrker, særlig i Nord-Norge.
I et intervju med High North News sier statssekretær Bent-Joacim Bentzen (Sp) i Forsvarsdepartementet at de nå ser mer norsk militær aktivitet i nord; mer seiling, flere flyvninger og mer øvingsaktivitet for både Hæren og Heimevernet.
– Vi må sørge for å være til stede i nord, hvis ikke vil andre være der, poengterer Bentzen.
På bakgrunn av sikkerhetssituasjonen i Europa og status i forsvarssektoren, tok regjeringen følgende grep:
- Umiddelbar styrking av Forsvaret på 3 milliarder som vil gi rask effekt innenfor flere viktige områder som tilstedeværelse, beredskap, samvirke, reaksjonsevne, utholdenhet og situasjonsforståelse
- Økt aktivitet og forbedret evne til kontinuerlige operasjoner i nord. Dette betyr mer seiling i Sjøforsvaret og mer øving både for Hæren og Heimevernet.
- Styrket evnen til samvirke med allierte og nordiske partnere, herunder mottak og understøttelse av allierte. Her ligger det inne konkrete infrastrukturtiltak for å bedre evnen til alliert mottak
- Beredskapen, reaksjonsevnen og utholdenheten skal bedres. Dette betyr blant annet at vi kjøper mer ammunisjon
- Situasjonsforståelsen og vår motstand mot digitale trusler styrkes. Dette betyr styrking av Etterretningstjenesten og økt digital sikkerhet i Forsvaret.
Kilde: Forsvarsdepartementet.
Midler til Heimevernet
High North News har sett nærmere på hvordan tiltakspakken på tre milliarder investeres i Forsvaret. De friske midlene gjør blant at Heimevernet i høst kan trene deres soldater inntil den øvre rammen som er satt for styrkestrukturen av Stortinget. Det skriver talsperson for Forsvaret, oberstløytnant Per Espen Strande i Forsvarsdepartementet, i en e-post til avisa.
Den økonomiske utviklingen de senere årene har ført til at soldatene bare har trent halvparten av det de nå får. Pengene gjør det altså mulig for heimevernssoldatene å trene flere dager på å løse oppdrag, skriver Strande.
Forsvaret opplyser videre at pengene også brukes til å tette noe av kompetansegapet i styrkestrukturen. Ekstrabevilgningen setter Heimevernet i stand til å trene og kurse soldatene sine i henhold til Stortingets intensjon, og det avholdes blant annet flere troppeførerkurs.
Setter HV i stand til å trene og kurse soldatene i henhold til Stortingets intensjon.
Heimevernet og alliert mottak
I et tidligere intervju med avisa understreket statssekretær Bentzen at det finnes en rekke svakheter i Norges evne til alliert mottak.
For å bedre tilrettelegge for mottak av allierte sier Bentzen at et av de største grepene som er gjort i inneværende år nettopp er å trene Heimevernet i større grad.
– Heimevernet er lokalt forankret på de aktuelle plassene. Så lenge vi har oppdaterte soldater som har trent og øvd, vil de være beredt. Skulle det for eksempel komme allierte styrker til Bodø er det Heimevernet som er lokalkjent og som i stor grad vil støtte, sier han.
– Nå har det vært to år med pandemi og det er viktig at Heimevernet vedlikeholder kompetansen deres. Med tiltakspakken har Heimevernet øvd de døgnene de er tiltenkt og øve, og har fått økonomien til å gjøre dette. Tilbakemeldingene vi får er at de er fornøyd, legger statssekretæren til.
Forsvarsdepartementet opplyser videre at de blant annet er i ferd med å se på hvordan Norge kan øke evnen til å ta imot allierte luftstyrker raskt.
Videreføringen av aktivitet på Andøya flystasjon er og blant regjeringens strakstiltak for å styrke evnen til mottak av allierte styrker i nord, og Bentzen sier de nå jobber med ambisjonsnivået knyttet til flystasjonen.
– Regjeringen har pekt på at vår evne til alliert mottak er for dårlig i dag. Det er viktig at Forsvaret kommer med sine anbefalinger for hva vi trenger slik at vi får justert kursen, avslutter statssekretæren.
Økende samvirke i Norden
Når det gjelder andre forsvarsgrener opplyser talsperson Strande i Forsvaret at det videre har vært økt fokus på samvirke mellom forsvarsgrenene, særlig mellom Luftforsvaret og Sjøforsvaret.
Det har og vært tett og økende samarbeid og trening med Sverige og Finland på luftsiden. Også samtrening med Nato i Norges nærområder blir vektlagt.
Amerikanske B-52, to svenske JAS Gripen og to norske F-35 trener sammen vest for Andøya i Nordland. (Foto: Forsvaret).
Luftforsvaret gjennomførte og ledet blant annet større og komplekse integrasjonsøvelser med en rekke allierte, deriblant med den amerikanske "bomber task force", får HNN opplyst. I midten av august øvde nettopp svenske og norske kampfly sammen med amerikanske strategiske bombefly over Nordland og Troms i en slik operasjon.
Økt antall patruljedøgn
Innenfor Sjøforsvaret har Kystvakten, som en følge av ekstratildelingen, hatt økt antall patruljedøgn og Marinen har hatt kontinuerlig tilstedeværelse i prioriterte områder og fulgt russisk og alliert aktivitet.
Ekstratildelingen til Hæren har vært viktig for å kunne øke øving og operasjoner i forhold til hva som var planlagt i 2022. Det har blant annet gitt større mulighet for samvirke med allierte under øving, utvikling av IKT og investeringer i deler og kritisk materiell, ifølge Forsvaret. Tildelingen bidro blant annet til at Hæren kunne iverksette tiltak for å øke kompetanse blant personell gjennom utdanning, øvelser og kurs, skriver Strande.
